torsdag 13. januar 2011


Kap. 8: Skaff deg innflytelse


1. Hvilke måter kan vi benytte for å vinne politisk innflytelse? Forklar.
- Vi kan bruke media, politiske aksjoner (streik, demonstrasjonstog, underskriftskampanjer), stemme/valg, støtte og råd fra ulike interesseorganisasjoner

2. Sivil ulydighet er ulovlig. Men finnes det likevel saker som er så viktige for deg at du er villig til å bryte loven?
- Det kan jo oppstå saker som engasjerer meg så mye at jeg er villig til å bryte loven. For eksempel om det gjelder nære venner, familie eller ting som er knyttet til meg. Vis det for eksempel kommer opp at en nær venninne av meg ikke har oppholdstillatelse og må sendes tilbake til landet sitt.
3. Mediene kalles "den 4. statsmakt". Hvilke er de tre andre? Hvorfor kalles mediene dette? Gi eksempler på aktuelle saker som viser medienes dagsordenfunksjon og "vaktbikkjefunksjon".
- Stortinget(lovgivende makt)
- Regjering(regjerende makt)
- Domstolene(dømmende makt)
- Mediene blir kaldt den 4. statsmakt fordi den har så stor innflytelse på oss som lesere/lyttere. De aller fleste i dag leser enten aviser, er på nettet eller følger med på tv på saker som gjelder samfunnet og blir påvirket av det de ser og hører. Den 4 statsmakt er også med på å holde oss oppdatert om hva som skjer i andre deler av landet og resten av verden.
En sak kan være da Kristian Langaas, en 14 år gammel gutt fra Nøtterøy, ble drept av sin egen far. Faren drepte også sin samboer og sin egen far før han selv tok sitt eget liv. Denne saken ble det skrevet mye om i media og den ble vist mye på nyhetene. Det ble vist stort engasjement og medfølelse ved å opprette facebookgrupper og minnesider for gutten.

4. På hvilken måte kan medlemskap i en interesseorganisasjon være en vei til å oppnå politisk innflytelse?
- Medlemmer kan snakke om organisasjonene til venner og ”verve” dem inn i gruppa. Med dette blir budskapet fort spredd videre blant folket og flere og flere vil bli påvirket og melde seg inn. Skjer det en sak de er veldig uenig, kan det lett bli opprør.

5. Wang starter opp til høsten. Du er engasjert i saken og ønsker innflytelse over beslutningene, hvilke måter vil du forsøke å få innflytelse på? Begrunn.

6. "Re vs. Wang": Både Re vgs og Wang har bevisste strategier i sin bruk av media for å fremme sin sak i opinionen. Søk i Tønsberg blads nettutgave. Hva finner du? Ser du noen strategi? Hvilken skole har den beste strategien, etter din mening? Begrunn!

Mer rakk jeg ikke!
 

mandag 10. januar 2011

POLITIKK – Debatt på NRK1


a) Hvilke partier og partiledere hører til på hhv. venstre- og høyresiden i politikken? 
 






Partiledere:
SV - Kristin Halvorsen
AP - Jens Stoltenberg
SP - Liv Signe Narvarseter
KRF - Knut Arild Hareide
V - Trine S. Grande
H - Erna Solberg
FRP - Siv Jensen

Konkrete eksempler fra debatten som illustrerer forskjellene på partiene:
                                          
Høyresiden:
-          Minske helsekø (Høyre)
-          Imot de høye strømprisene
-          Vil ha lave diesel og bensin priser
-          Få mindre trygdemissbruk
-          Formueskatt – rettferdig system (KRF). Vil at kjøp i dagliglivet, som hus og bil skal det være formueskatt på. Mens hvis man investerer ting i arbeidslivet (egnebedrifter) skal man slippe formueskatt.

Venstresiden:
-          Intrigeringspolitikk blir viktigere, (SP) vil at innvandrere skal lære seg bedre norsk kultur, snakke bedre norsk osv. for at det skal bli enklere for dem å leve Norge. (Hjelpe innvandrere)
-          Alle skal ha arbeid!
-          For eiendomskatt

b) Hvilken partileder klarte seg best, synes du? Begrunn.
-          Jeg synes Siv Jensen var en av de som kom frem i debatten. Hun var veldig engasjert og aktiv. Hun hadde også alltid noe bra å kommentere. Siv Jensen fikk godt frem hva partiet, FRP står for, men jeg synes hun snakker litt for komplisert.
-          Selveste statsministeren Jens Stoltenberg kom også greit frem i debatten. Han var ikke så aktiv, men når han først ble spurt var han veldig flink til å få frem hva han og partiet mente. Han var veldig kort i svarene, men dette gjorde det enklere for meg, sånn at jeg forsto hva han ville få frem.

c) Klarte partilederne å gjøre politikk forståelig i denne debatten? Hva kunne de evt. gjort annerledes for å fenge ungdommen mer? Gi politikerne noen tips.

-          Jeg forsto noe av det partilederne snakket om, men mye av det de snakket om var nytt og helt ”gresk”, siden jeg ikke har vært så opptatt av politikk. Når for eksempel Kristin Halvorsen begynner å snakke i munn på Erna Solberg mitt i en samtale blir det vanskelig å holde følge, siden de i tillegg bruker vanskelige politiske ord. Og den ene tingen jeg slet med å få med meg, var når de også snakket om formueskatt. Dette ordet synes jeg de kunne snakket med litt hverdagslige ord, siden jeg tror ikke jeg er den eneste som sliter med å forstå hva dette orde betyr.
-          Hvis det er noe disse partilederne kunne ha endret på, var det å snakke hverdagslig og ikke snakke i munn på hverandre.

Mathilde A