KRIMINALITET

KRIMINALITET

Hvorfor straffer vi?
• Vi straffer for å skremme den innsatte for at den ikke skal begå nye lovbrudd. Derfor må straffen være hard slik at den innsatte ikke vil begå lovbrudd igjen. Dette vil si at straffen er ment til å ha en individualpreventiv virkning.

• Vi straffer også for å vise hvordan konsekvenser en som har begått et lovbrudd blir straffet for at personer som ikke har begått lovbrudd vil bli skremt. Dette vises ofte i nyheter og aviser for at andre personer lett skal forstå konsekvensene av forbrytelser. Dette kalles en allmennpreventiv virkning.

• Ulike typer straffereaksjoner:

- Påtaleunnlatelse: Det er en advarsel om at du har gjort en feil, men blir ikke straffet for det.
- Forelegg: Du får et tilbud om å betale en bot uten rettssak.
- Bot: Når du får en bot, er boten fastsatt av domstolen. OG du må betale summen på boten til statskassen.
- Betinget fengsel: En person blir dømt til fengsel, men hvis den vedkommende ikke gjør nye lovbrudd i løpet av en bestemt periode, slipper den å sone full straff.
- Ubetinget fengsel: en som oftest en person som blir sluppet ut etter å ha sonet 2/3 av tiden.
- Samfunnsstraff: Kan brukes i stede for ubetinget fengsel inntil ett år eller i stede for en strengt betinget dom.
- Forvaring: er den strengeste straffen i Norge etter 1945 (2. verdenskrig). Forvaring er egentlig fengsel på ubestemt tid, og det er svært få som får en slik dom.
- Konfliktråd: når det er begått mindre alvorlige lovbrudd kan man bruke konfliktrådet. Her møtes lovbryteren og offeret i tillegg til en nøytral person som skal mekle mellom dem.



http://www.ssb.no/straff/
http://ndla.no/nb/node/5296/menu70

Spørsmål til prøven:
1. Hva menes med invidualpreventiv virkning?
a) At straffen er for mild for forbrytelsen
b) At den som har gjort noe galt, ikke skal gjøre det igjen
c) At den som har gjort en forbrytelse, ikke blir dømt

2. Hva menes med allmennpreventiv virkning?
a) At straffen er for streng for forbrytelsen
b) At folk som ikke har gjort noe galt, aldri vil gjøre det
c) At den som har gjort en forbrytelse, blir dømt

3. Hva menes med ubetinget fengsel?
a) Personen må sone 1 tredel av tida
b) Personen må sone 3 tredeler av tida.
c) Personen må sone 2 tredeler av tida

4. Hva menes med betinget fengsel?
a) Vedkommende må sone halve straffen, hvis han oppfører seg pent i fengsel.
b) Vedkommende kan sone straffen hjemme, med elektronisk lenke.
c) Vedkommende slipper unna med advarsel, og slipper å sitte inne om han ikke gjør nye forbrytelser.

Av: Karianne, Andreas, Edvin og Mathilde

KRIMINALITET!

SAMFUNNSFAG OPPGAVER SIDE 83        

TEST DEG SELV:

1)       Forseelse er når du nasker eller gjør ulovelige ting som ikke er ”farlig”. Forbrytelse er større ting som ran, mishandling, drap, vold osv.

2)       Føre falske regnskap, la være å betale moms og skatt, eller og forfalske papirer.

3)       Rusmissbruk, vold får oss til å bli preget psykisk. Egoisme og mangel på samfunnsmoral fører til lovbrytere. (dop, alkohol og narkotika)

4)       Ubetinget: den dømte kan løslates på prøve etter at 2/3 er sonet.

Betinget: Må sones i fengsel bare hvis den dømte begår en straffbar handling i løpet av en bestemt periode.

5)       For å dele inn de ulike strafftypene for de ulike lovbruddene som blir begått. Får du bot for å kjøre for fort gir ikke lik straff som å kjøre på noen.

6)       De gir tilbud til lovbryterne og ofre for å gi dem en kjangse til å gjøre opp for seg imellom i rettssak.

7)       Lover og regler er lagt for å skape trygghet og forutsigbarhet i samfunnet. Norge er en rettsstat fordi alle i det norske samfunnet er forpliktet til å respektere de lovene som stortinget har vedtatt.

8)       Det kan være for eksempel være, hvis ett tettsted eller en by, har ett problem med kriminalitet på kveldene. Da kan byen eller tettstedet for eksempel innføre kriminalitetsforebyggende midler som for eksempel ”natteravner”. Da går frivillige voksne personer rundt i byen eller tettstedet for å sjekke og være synlige for personer som har hensikt i å gjøre kriminelle handlinger.

   

Vi over 60!

Facebook former ungdomskulturene rundt i hele verden. Nettsamfunnet virker både positivt og negativt. Men når det er snakk om at det endrer ungdomskulturene, skal man også nevne at ”voksne” også er en del av facebook. Profilsidene viser personens identitet, men disse er ikke alltid den samme identiteten man har virkeligheten.

Identiteten til menneskene på facebook vises på profilene. Alle får sin egen rolle. Gutter og jenter har ikke noe press angående kjønnsrollene sine, de kan utgi seg selv for å være enten matcho eller feminin. Men om dette virkelig er dem, vet man aldri ut i fra sidene deres. Denne identiteten som vises på profilen er ofte ikke den de er, men den de vil være. Facebook er et sekundær sosialiserende nettsamfunn, hvor venner møtes og snakker. Mange foreldre sier at vi ungdommer er usosiale og burde heller møtes i virkeligheten. Dette er et godt poeng, men facebook er en stor verdi for opptatte ungdommer til å holde kontakten som har treninger og lekser på fritiden.

De positive sanksjonene ved facebook;
Kan være at man kan holde kontakten med venner som bor overalt i verden, dele minner og opplevelser, få nye kontakter som man kan bli gode venner med og få vite om arrangementer og delta på dem, holde seg oppdatert i private liv og kjendisliv, melde seg inn i grupper og ta del i fellesskap. Det er formelle normer som sier at man f. eks ikke kan legge ut bilder av personer, uten deres samtykke. ”Offeret” kan da rapportere bildet til styret i Facebook og få bildet fjernet. Det finnes også uformelle normer som sier at man ikke har lov til å mobbe og henge folk ut.

De negative sanksjonene ved facebook;
Det som blir lagt ut på nett, blir på nett. Med det mener vi at det aldri forsvinner og alle kan gå tilbake og se på det, det er lett at ”farlige” mennesker tar kontakt med deg med en falsk profil. Veldig mange facebook- brukere kan bli usosiale, fordi de blir for opptatt i nett- kulturen i stedet for å delta i sosiale samfunnet.

Facebook innvirker på ungdomskulturen i både positive og negative retninger, slik som masse andre ting. – Og slik vil det alltid være.

av: Mathilde H, Ida Marie, Mathilde A