Problenstilling

Min problemstilling blir personskildringer av de forskjellige hovedpersonene, hvordan de forvandler seg fra før krigen til når krigen er over. Det kan også hende jeg tar med miljøskildring, hvordan landene er før og etter krigen, men det er personskildringen det blir mest lagt vekt på.

Endring: Hvordan utvikler hovedpersonen seg i fortellingen?

SÆREMNET

Jeg skal har lest "Saras nøkkel" av Tatiana Rosnay og "Hjemkomsten" av Victoria Hislop, og skal nå starte på tredje bok "Morgen i Jenin" av Susan Abullhawa. 


Jeg vet ikke helt hva problemstillingen min skal være men det blir noe om hvordan menneskene levde under de forskjellige krigene til forskjellig tid. 

NORSKBLOGG

Tarifforhandlinger

1) Hva er de viktigste forklaringene på at forskjellige yrkesgrupper har ulik lønn?

-          Forskjellig mellom typiske kvinne- og mannsyrker. Det vil si at det forskjellig tariffavtaler mellom kvinner og menn, og i de forskjellige yrkene de velger. Eks. Sykepleiere tjener mindre enn ingeniører, og servitører tjener mindre enn yrkesarbeidere. Servitører og sykepleiere er typiske kvinne yrker.

-          Forskjellen mellom privat og offentlig sektor. Vi finner snekkere, elektrikere, programmerere og sivil økonomer som regel i private bedrifter. Dette fører til konflikter mellom den offentlige og den private sektoren fordi alle disse yrkene er de som folk trenger mest arbeidskraft.

-          Lederansvar: Det er stor risiko og ansvar ved å være leder og dette fører derfor til at de får mer lønn enn de ansatte

2) Studer tabellen side 168. Hva sier den om lønnsforskjeller mellom såkalt kvinneyrker og mannsdominerte yrker? Hvordan forklarer du disse forskjellene? Bør noe gjøres? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hva kan gjøres? 

-          I 2007 hadde menn en gjennomsnitts lønn per måned på 34 561 kroner. Mens kvinner hadde i gjennomsnitt per måned i lønn 29 135 kroner, f.eks. grunner til dette kan være at menn i gjennomsnitt har flere lederroller for sin bedrift eller så kan det være at mange av mennene driver med yrkesfaglig arbeid, slik at de driver under den private sektoren og dermed kan tjene mer på sine tjenester, eller så kan tariffavtalen være høyere for menn enn damer i den bestemte bedriften.

-          Ja! Noe bør gjøres. Det er ikke rettferdig at noen som driver med omsorgsarbeid med mennesker tjener mye mindre enn en person som bare sitter på en stol og tegner hus. Dermed bør lønnen til de som jobber for å hjelpe andre økes kraftig. Vi mener ikke at de andre skal få mindre i lønn, men at det skal bli mer likestilt.

-          En annen ting vi vil føye med er at lønnen og snittnivået (for å komme inn på lærerhøyskolen) til lærere hadde økt, hadde det blitt en mer attraktivstilling. Og dermed blir det høyere nivå på lærerne som videreføres til elevene.

3) Organisasjonene i arbeidslivet: Nevn noen av de største arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Hvem er de to mektige mennene på bildet til venstre?

-          LO: Den omfatter en rekke landsomfattende fagforbund for ulike arbeidsgrupper.

-          NHO: Den omfatter det privatenæringlivet. De forhandler med arbeidstakernes organisasjoner om arbeiderens lønn/ og arbeidsforbund.

 

LO-leder Roar Flåthen     NHO-leder John G. Bernander

4) Velg deg et yrke. Hvilken arbeidstakerorganisasjon er det sannsynlig at du vil være organisert i? Gjør rede for hvordan "din" organisasjon argumenterer for "dine" lønnskrav. Mener du kravene er rimelige?

-          Sykepleier: Norsk Sykepleierforbund

-          Hvis du jobber som bedriftssykepleier tjener du 321 000 kroner i løpet av året. De synes lønnen er lav i forhold til de ulike arbeidsoppgavene de utfører.

5) Tariffoppgjøret. Forklar følgende uttrykk: streik, lockout, mekling, Riksmeklingsmannen, frivillig lønnsnemnd og tvungen lønnsnemnd.

-          Streik: Arbeidsnedleggelse for å oppnå noe.

-          Lockout: Nekte de ansatte å komme inn på arbeidsplassen. Arbeidstakeren får ikke lønn.

-          Mekling: Utenforstående person forsøker å få to eller flere parter med motstridende interesser til å finne en felles løsning.

-          Riksmeklingsmannen: Han som kaller inn partene til mekling.

-          Frivillig lønnsnemnd: Det er noe begge partene kan be om. Rikslønnsnemnden tar da over. Nemnda består av nøytrale medlemmer, men partene er også med.

-          Tvungen lønnsnemnd: Regjeringen griper inn, og ber stortinget vedta en midlertidig lov som på legger partene og avslutter konfliktene.

FAGDAG samfunnsfag – terror

a) Definer terror. Hvorfor er dette et problematisk begrep? Finner du andre definisjoner i andre kilder? Samstemmer de med definisjonen i boka?

- Terror er beviste og planlagte aksjoner for å skape frykt hos et stort antall mennesker ved bruk av eller trussel om vold. (boka)

- Terror er en sinnstilsstand som innebærer at man blir overveldet av en følelse av intens, umiddelbar fare. Ordet representerer også det fysiske uttrykk et menneske eller en gruppering kan gi til kjenne gjennom handlinger, som regel ulovlige, der formålet vanligvis er å skape oppmerksomhet for ens sak - og/eller rent destruktivt, å forulempe alt som fremmer motsatte sak. (Wikipedia.no)

- Terror, redsel, skrekk, skrekkvelde; betegnelse både på ekstrem frykt og på det som kan utløse slik frykt. Å terrorisere er å skape ekstrem frykt ved å utføre redselshandlinger eller ved å true med slike. Den som utfører eller truer med å utføre redselshandlinger, er en terrorist. Undertiden kan terror være organisert ovenfra, fra makthavere, og man taler da om at de utøver et terrorregime. (snl.no)

-          Terror er et problematisk begrep fordi man kan tolke begrepet på forskjellige måter og man har ulike synspunkter på hva det kan være. Noen ser på terror som frykt og er redde for at det skal skje akkurat der man er, mens andre ser på det som en løsning for å få sin vilje. Terror kan ha en veldig bred definisjon, når vi hører som selvmordsbombere som dreper bare et få antall mennesker kaller vi det terror, mens kanskje det landet eller den gruppen hvor selvmordsbomberen kommer fra vil ikke se på dette som en terror handling, men å få frem sine politiske mål.

b) Læreboka sier at "terror skaper et vanskelig dilemma for alle demokratiske samfunn". Hva består dette dilemmaet i? På hvilken måte er f.eks. datalagringsdirektivet relevant i denne sammenhengen? Og Guantanamo-basen på Cuba...? Og sikkerhetskontroll på flyplassen... Og...

- Terrorisme har gjort sånn at det er vanskeligere å ha et demokratisk samfunn fordi nå kan man få mindre privatliv og man har mindre friheter i samfunnet pga nå kan politiet overvåke folk de kanskje tror driver med terror. Vi har jo også datalagringsdirektivet, de kan overvåke hva du gjør på internett, hva du sier og hvilke sider du har vært inne på for over et år siden, og da kan man føle oss overvåket og da ha et mindre privatliv. Dette har terrorismen skylden i, for hvis ikke de hadde drevet å planlegge aksjoner så hadde ikke datalagringsdirektivet trengt å overvåke mennesker de tror kanskje har noe med terror å gjøre.

- Guantanamo-basen på Cuba. Siden 2001 er basen blant annet blitt benyttet som leir for fanger pågrepet under krigen mot terror. Det sitter ca 300 fanger her som USA tror er terrorister, men de har ikke noen konkrete bevis. De får ikke noe dom, de blir bare satt her uten at de får forsvare seg og se sin mening. Jeg synes at de burde gjøre en grundigere jobb med å finne ut om de er terrorister eller ikke, disse menneskene er kanskje terrorister men det kan også være at noen av dem ikke er det og bare var uheldig med hvor de var. USA burde følge menneskerettighetsprinsippene og jeg synes de bryter loven mot de viktige prinsippene for rettstaten.

c) I hvor stor grad er du villig til å redusere din egen frihet for egen sikkerhets skyld?

- Jeg er villig til å redusere min egen frihet, i stor grad. Det er viktig at det er sikkerhet, bare det ikke blir for mye og for mye av privat livet mitt. Slik som for eksempel at de kroppsvisiteres på flyplasser osv, er bra, men om de skulle startet å gjøre dette på skolen og når man går inn i dagligvare butikker ville blitt alt for mye. Men at de sjekker på flyplasser og store kjente steder og bygninger hvor det er stor sjanse for terrorisme, synes jeg er bra at de tar sikkerheten på alvor. 

d) Hva menes med "Den enes terrorist er den andres frihetskjemper"?

- I første oppgaven hvor jeg skrev om hva terror var, at en terrorist vekker frykt og redsel hos andre, men terroristen er også helt hos sine, som virkelig jobber for det politiske denne gruppen/det landet står for. Som for eksempel Max Manus var en helt for hos nordmenn under 2.verdenskrig, men ble sett på som en terrorist av tyskerne. Og Hitler omvendt, han ble sett som en gud av nazistene og en terrorist av jøder og veldig mange andre land. 

Samfunnsfag 3. mars

1. Globalisering... hva er det for noe? Formuler en definisjon som du mener er dekkende.

- Globalisering er den gjensidige påvirkningen landene imellom er en del av den større prosessen. Globalisering er økt flyt av varer, penger, mennesker, informasjon og ideer over landegrensene.

2. Hvordan er DU påvirket av globaliseringen? Kom med eksempler fra egen hverdag, stort og smått, som du mener er et resultat av globalisering. På hvilken måte har globaliseringen ført til at din hverdag er annerledes enn for eksempel din bestemors, da hun var på samme alder som deg? Du har i lekse å snakke med bestemor (eller en annen "gamlis") om dette.

- Globalisering har påvirket meg på mange måter, for eksempel at når det gjelder hva jeg spiser så er det ikke sånn som det var i gamle dager hvor man bare spiste fårikål, kjøttkaker og brunost. Men nå har vi et mye bredere utvalg som hamburger og annet fast food fra USA eller pasta og pizza fra Italia. Globalisering har også påvirket meg når man ser på tv så er det ikke bare nrk man har på Tv-en lenger. Nå har vi mange kanaler som sender serier og nyheter fra andre land.

 3. Hva er makt? Bruk læreboka og andre kilder. Med utgangspunkt i din forklaring, hvem har mest makt i Norge? Verden? Begrunn!

- Makt er at man har mulighet til å vinne over motstand(er) for å oppnå et ønsket resultat. Makt er f.eks. hvis det er en person som kontrollerer over en eller flere personer, om hva den/de skal gjøre og gjør seg selv da mektigere enn de andre. Makt er rett og slett basert på resurser.

- Jeg tror at den som har mest makt i verden nå er den amerikanske presidenten, Barack Obama. Han er USAs øverste leder og USA er det landet som har størst militær makt, altså at de er rikelig på soldater og bruk av våpen noe som gjør at andre land er redde for å gå i krig imot dem. USA har også rimelig stor økonomisk makt. De er et rikt land, og derfor blir de respektert av andre land fordi de kan for eksempel stoppe handelen mellom de og et annet land, fordi det andre landet ikke gjør som USA sier. USA og Barack Obama blir da respektert fordi de er ressursstreke.

4. Sett opp en liste over de du mener har mest makt over deg/ungdommen i dag.

- Disse tror jegkan ha mest makt over meg og andre ungdommer:

Starter med

1.    Foreldre/foresatte

2.    Lærere

3.    Kan også være, noen som man ser opp til og venner.

4.    Sjef, trener eller andre ledere

5.    Media og reklame

Kapittel 10: Den norske velferdstaten

Test deg selv, side 147

1.       Hva legger FNs utviklingsprogram vekt på når de måler utvilkling?

o   Materiell rikdom, målt som brutto og nasjonalprodukt per innbygger.

o   Helsetilstand, målt som forventet levealder.

o   Utdanningsnivå, målt som andelen av den voksne befolkningen som kan lese og skrive, og andelen av barn og ungdom som går på skole.

2.       Hva mener vi når vi sier at Norge er en velferdsstat?

o   Kjernen i en velferdsstat er at myndighetene bruker sin politiske makt til å gi innbyggerne sosial, helsemessig og økonomisk trygghet. Målet er at hver enkel av oss skal sikres en vis minimumslevestandard. For å nå dette målet er det opprettet en rekke velferdsordninger som skal være til hjelp i situasjoner og faser av livet der vi vanskelig kan livnære oss selv eller trenger litt ekstra støtte.

3.       Nevn noen av de ordningene som er innført i Norge for å sikre befolkningens velferd:

o   Barnetrygd og kontantstøtte

o   Foreldrepenger

o   Arbeidsledighetstrygd

o   Sykelønn

o   Uførepensjon

o   Alderpensjon

o   Sosialhjelp

o   I tilegg til velferdsordningene som er nevnt over regner vi vanligvis også offentlige utdannings- og helsetilbudet som en viktig del av velferdsstaten.

4.       Hva menes med konkurranse utsetting?

o   Det betyr at privateselskaper for anledning til å konkurrere å tilby tjenester som vi vanligvis oppfatter som det offentliges  ansvar, for eksempel måke snø og vaske skoler og rådhus.

5.        På hvilke måter kan statsbudsjettet brukes til å påvirke samfunnsøkonomien?

o   Statsbudsjettet påvirker samfunnsøkonomien og dermed også din personlige økonomiske situasjon på mange forskjellige måter:

                                                              I.      Prioriteringene, mellom ulike formål er med på å bestemme hva ressursene i samfunnet skal brukes til.

                                                           II.      Utformingen av skattene og avgiftene, bestemmer hvem som skal betale for de oppgavene som staten og kommunene har påtatt seg.

                                                         III.      Størrelsen på budsjettet, bestemmer hvor stor del av verdiene i samfunnet som blir brukt av det offentlige, for eksempel til å produsere ulike tjenester.

                                                         IV.      Budsjettbalansen, om budsjettet går i overskudd eller underskudd påvirker også økonomien.

6.        Hva mener vi med begrepet inflasjon, og hvorfor er politikerne redde for at inflasjonen i Norge skal bli for høy?

o   Prisvekst, Økende pengemengde og stigende priser, slik at pengeverdien stadig synker deflasjon (det at noe synker i verdi pga. for mye bruk).

o   Vi får mindre verdi av pengene vi tjener.

7.        Hva er handelsreglen, og hvorfor ble den vedtatt?

o   Den sier at det bare er avkastningen fra statens pensjonsfond, som kan brukes til å skape balanse i statsbudsjettet, dvs. at de ikke går i underskudd.

o   Handelsregelen ble innført for å hindre politikerne fra å bli fristet til å bruke for mye oljepenger.

8.       Hva menes med eldrebølgen, og hvorfor er den en utfordring for den norske velferdsstaten?

o   I løpet av de neste årene vil en stadig større andel av befolkningen bli pensjonister, det betyr sterkt økende utgifter til alderspensjonen og et voksende behov for pleie og omsorgstjenester. Og de pengene vi har satt av i statens pensjonsfond vil ikke kunne dekke disse utgiftene særlig lenge.

Samarbeidet med Mathilde H, Karianne og Ida